Juridika - Fem ting du må vite om plan- og bygningsrett

Både Nikolai Winge og Stein Ness trekker frem at kommunene er gitt vide fullmakter til å avgjøre hvordan arealene skal og ikke skal brukes, gjennom vedtak av rettslig bindende planer.

– Hensynet til det lokale selvstyret står veldig sterkt i plan- og bygningsloven når det gjelder hva som skal tillates av arealbruk, sier Ness.

Denne friheten kommer likevel med et ansvar, forklarer Winge.

Kommunene må vise at de evner å treffe beslutninger som på kort og lang sikt bidrar til en bærekraftig arealforvaltning. Dessuten eksisterer det ikke noe absolutt kommunalt selvstyre i plan- og bygningsloven. Kommunenes beslutninger kan alltid overprøves.

Winge trekker frem IKEA-utbyggingen i Vestby som eksempel. Der skal det bygges en IKEA-butikk på dyrket mark. Kommunen kan bestemme om det skal bygges eller ikke, og de har altså bestemt at det skal bygges.

Men: Kommunal- og distriktsdepartementet kan likevel gå inn og si nei til byggingen, noe som skal avgjøres i disse dager.

Skal man jobbe med plan- og bygningsrett, må man kjenne til forskjellen mellom juss og politikk.

– Som utgangspunkt er juss i plan- og bygningsretten saksbehandling. Der stopper jussen, forklarer Winge.

– Beslutningen om at det skal bygges eller vernes, hva som skal bygges eller vernes, og så videre, det er styrt av politikken. Med unntak for dispensasjoner – dispensasjoner er styrt av juss.

Og her bommes det mye, kan Winge fortelle.

Kommunene klarer ikke å håndheve dispensasjoner på riktig grunnlag. Under Arendalsuka la Holth & Winge frem en rapport på oppdrag fra KS, hvor det foreslås nye bestemmelser om dispensasjoner. Med dette er håpet å klargjøre kommunenes handlingsrom til å gi dispensasjoner og dermed få et tydeligere skille mellom juss og politikk i slike saker.

– Plan- og bygningsrett er et så omfattende område at det alltid vil dukke opp nye problemstillinger, hele tiden, sier Winge.

Plan- og bygningsretten preges av at det er usikkerhet hele tiden. Og det er så mange komplekse problemstillinger at man trenger avklaringer hele tiden.

– Det er en enorm base med kilder for å tolke plan- og bygningsspørsmål. Det er et veldig dynamisk område. I takt med samfunnsendringer, nye utfordringer og nye behov kommer det stadig nye regler og forskrifter.

De som har som mål å bli fullstendig utlært, går en umulig vei i møte ifølge Winge. Men da gjelder det å holde seg oppdatert – og særlig lese uttalelser fra Sivilombudet.

– Veldig få saker fra plan- og bygningsretten havner i Høyesterett. Sivilombudet spiller en veldig viktig rolle for å avklare spørsmål i plan- og bygningsretten; de kommer med mange uttalelser hvert år som er rettsavklarende.

Et tips fra Winge er å abonnere på uttalelser fra Sivilombudet i plan- og bygningsrett.
Juridika hjelper deg også med å holde deg oppdatert på plan- og bygningsretten, med egne sider for plan- og bygningsrett og eiendomsrett.

Plan- og bygningsloven er fra 2008. Mye har skjedd i løpet av de 15 årene som er gått.

– Vi har fått mye mer kunnskap om natur, klima og klimatilpasning siden den gang. Dette var ikke hensyn som var godt nok kjent og innarbeidet da loven ble ført i pennen, sier Winge.

Han mener loven ikke har synliggjort klima- og naturhensyn i tilstrekkelig grad. Holth & Winge har på oppdrag fra Klimautvalget 2050 skrevet flere utredninger som viser behovet for å synliggjøre klima- og naturhensyn i større grad i dagens lov.

– Man er nødt til å se på loven med nye øyne. Winge mener for eksempel at kommunene kan være strengere med klima- og naturkrav enn de har vært til nå.

Også EU- og EØS-rett spiller en viktig rolle i utviklingen av plan- og bygningsretten.

– Plan- og bygningsretten er et utpreget nasjonalt regelverk, men det kommer stadig EU-direktiver som også griper inn i plan- og bygningsrettens område, sier Stein Ness.

I tillegg til krav i EU-direktiver til konsekvensutredninger og byggeprodukter kan EUs bærekraftsdirektiv medføre regelendring, særlig forskriftsendringer, forteller han. Eksempler er krav til gjenbruk av byggemateriale og avfallshåndtering, som nylig kom inn i teknisk forskrift.

– Det er stadig økende fokus på miljø- og klimautfordringer som krever regelendringer. Nylig kom det strengere regler om overvannshåndtering for å sikre bedre dimensjonerte og helhetlige overvannsløsninger av hensyn til flomfare.

Og dette er bare begynnelsen.

– Fremover kommer vi til å få flere EU-krav, gjennom EU-direktiver, som gjør at vi er nødt til å tenke nytt rundt plan- og bygningsretten. Norge ligger litt bakpå med tanke på å oppfylle en del direktiver allerede, og dette kommer det til å bli mer av ifølge Winge