Juridika - Fem ting du må vite om plan- og bygningsloven

Stein Ness beskriver plan- og bygningsloven som en sentral samfunnslov. I likhet med Nikolai Winge trekker han frem at loven er så bred.

– Plan- og bygningsloven handler om regulering av arealbruk og krav til ulike tiltak. Men plan- og bygningsloven regulerer også andre temaer av stor samfunnsmessig betydning. Miljøhensyn skal tillegges vekt i plan- og byggesaker, og dette er et gjennomgående, sentralt tema i plan- og bygningslovgivningen, i tillegg til samfunnshensyn som infrastrukturbehov, sikkerhet, god by- og stedsutvikling med mer.

Plan- og bygningsloven griper også inn i private rettsforhold, forteller Ness.

– Loven kan være grunnlag for å avvikle etablerte rettigheter og også være grunnlag for å etablere nye, privatrettslige rettigheter. Så det er en mangfoldig lovgivning som omhandler mange temaer.

Plan- og bygningsloven har en egen del om arealplaner.

– Grunnleggende i plan- og bygningsretten er at man må bruke en eiendom i samsvar med en gjeldende arealplan, typisk en reguleringsplan, forteller Ness.

– Arealplanene setter rammene for hva man kan bruke en eiendom til, om det er et verneområde, eller om det er et utbyggingsområde. Derfor er det veldig viktig å sette seg inn i hva som er gjeldende arealplaner, som er premissgivende for hva slags virksomhet som kan etableres, og førende for byggesaksbehandlingen.

Loven har også en egen byggesaksdel med regler om søknadsplikt og behandling av søknader. Selv om en eiendom er regulert som utbyggingsområde, er det likevel ikke bare å sette i gang med å bygge.

– Det meste man skal gjøre av nye tiltak på en eiendom, må man søke om, selv om det er noen unntak, forteller Ness.

Og i tillegg til byggetillatelse kan det også være at tiltaket krever dispensasjon hvis det ikke er helt i samsvar med gjeldende plan.

– Det er viktig å sette seg inn i hvilke krav en arealplan stiller til tiltak som må oppfylles i byggesaken, typisk krav til utforming og etablering av infrastruktur som vann- og avløpsanlegg og veiforbindelse, sier Ness.

– Men utgangspunktet er at selv om det er søknadsplikt, så har man krav på en byggetillatelse hvis det kan dokumenteres at tiltaket oppfyller alle krav i lov, forskrift og plan.

– Man må være obs på at det er flere som skal ha et ord med i laget i plan- og byggesaker. Plan- og bygningslovgivningen stiller krav til medvirkning, som innebærer at de som blir berørt, skal informeres og høres, forteller Ness.

– Dette gjelder særlig i planprosesser og by- og stedsutviklingsprosjekter.

De som skal få medvirke, kan være naboer, andre grunneiere, representanter for allmennheten og ulike interessegrupper, men også andre offentlige myndigheter, som miljø- og vernemyndigheter når det er prosjekter som berører miljø og kulturminner, og offentlige etater som skal sikre infrastrukturbehov og andre sektorinteresser.

Ness forteller at man legger stadig mer vekt på medvirkningsprosessene for å sikre gode planprosesser og gjennomførbare planer uten for stort konfliktnivå.

– Plan- og bygningsloven er ikke vedtatt som en lov for miljøet, men den er likevel den viktigste loven for miljøet, forteller Nikolai Winge.

De aller fleste beslutninger som treffes i medhold av plan- og bygningsloven, vil ha betydning for miljøinteresser. Dermed er det av sentral betydning at loven gir forvaltningen både rett og plikt til å treffe vedtak som sikrer at miljøpolitiske mål kan operasjonaliseres.

Selv om det er vedtatt en særskilt klimalov, er det plan- og bygningsloven som har størst betydning for om vi klarer å redusere klimagassutslipp.

– Plan- og bygningsloven har også langt større betydning enn naturmangfoldloven med hensyn til hvordan vi forvalter naturmangfoldet, sier Winge.

– Ifølge SSB skyldes 90 % av truslene mot natur i Norge arealbruksendringer, og arealbruksendringer er styrt gjennom plan- og bygningsloven. For eksempel trenger både veiutbygging og dumping av gruveavfall i fjorder avklaringer gjennom plan- og bygningsloven.